Av Nils-Petter Enstad
Forfatter
Statssekretær Torkil Åmland (Frp) har blitt konfrontert med en bok han skrev for snart 25 år siden. I den hevdet han blant annet at «Djevelen påvirker styringen av Norge». Boka heter «Reformasjon: Guds plan for Norge» og kom ut på Livets Ords Forlag. Forfatteren var den gang 28 år.
Det var Nettavisen som fant fram til boka, noe den kristne avisa Dagen har fulgt opp og laget en sak på. Dette er kurant journalistikk både for Nettavisen og Dagen, og Åmland svarer da også relativt greit på utfordringen. Boka står for synspunkter han ikke lenger har, sier han, og som han har tatt et oppgjør med for lengst.
Reaksjonene på at Dagen skrev om boka ble som forventet: Personer som fort går i svart dersom Frp-politikere blir konfrontert med noe, gjør det også denne gangen. Apologien blir til tider nokså absurd.
Forfatter
Torkil Åmland har skrevet flere bøker i årenes løp, blant annet om Israel og FN.
Boka fra 1994 kan man finne i Bokskyen og lese om man vil.
Jeg har brukt et par formiddagstimer på det.
Boka er sterkt preget av det apokalyptiske tankesettet som ikke minst preget en del trosmiljøer både på 1980- og 1990-tallet, med en påfallende tendens til å ville demonisere alt man enten ikke liker eller er uenig i.
Så også med den åmlandske prosa fra 1994.
Djevelen nevnes flittig, og får ansvaret for det meste.
På side 29 i boka skriver den senere statssekretæren relativt hånlig om demokratiets begrensninger og andre steder i boka er han nokså bombastisk på at grensene mellom de ulike nasjonene nærmest er gudgitte.
«Oppgjør»?
Når Åmland nå hevder at han har tatt avstand fra de tankene som preget boka fra 1994, kunne det være interessant å se om det finnes dokumentasjon på dette.
I 2017 var Torkil Åmland en av bidragsyterne til boka «Kristendom og politikk», som kom ut på Lunde forlag. Her begrunner han hvorfor han har valgt Frp som sitt politiske ståsted. Dette partiet meldte han seg inn i på slutten av 1990-tallet, altså flere år etter at boka om Guds plan for Norge kom ut.
Representerer så teksten fra 2017 noe «oppgjør» med tankene fra 1994?
Både ja og nei.
Argumentasjonen er annerledes, og stemmebruken adskillig mer dempet.
Men samtidig er det mer interessant å se hva Åmland ikke skriver om i boka fra 2017 enn hva han faktisk tar opp.
I 1994 hadde han sterke meninger om partnerskapsloven; i 2017 mener han tilsynelatende ingenting som likekjønnede ekteskap.
Den verdimessige spagaten som hans partis ruspolitikk må representere for enhver kristen, nevner han ikke med et ord.
Han skriver varmt om staten Israel, men nevner ikke med et ord at han tilhører et parti som har programfestet forbud mot omskjæring.
Heller ikke partiets vedtak om å tillate aktiv dødshjelp synes han det er grunn til å nevne i ei bok om kristendom og politikk, utgitt på et kristent forlag.
Nyansering
Boka fra 1994 er skrevet av en kristelig radikal 28-åring som tilhørte en karismatisk trosmenighet.
Teksten fra 2017 er skrevet av en 51 år gammel statssekretær og stortingskandidat som har meldt seg ut av menigheten han tilhørte på 90-tallet.
De fleste av oss nyanserer holdninger og synspunkter i løpet av et kvart århundre.
Noen ganger endrer vi dem fullstendig.
Det betyr ikke at de holdningene man engang hadde og talte til dels høyt om, er uinteressante.
I 1953 ga Indremisjonsforlaget ut en liten bok på 50 sider som het «Vekkelse».
Den var skrevet av emissæren Peder Ramsrud. Boka var dels et personlig vitnesbyrd, dels en drøfting av strategier og metoder fra en 30 år gammel mann som allerede var en erfaren vekkelsespredikant.
Fire år senere sluttet han som predikant; han følte seg utbrent.
Senere var han ikke aktiv i kristent arbeid, men da han i 1989 ble innvalgt på Stortinget for Frp i Oppland, ble både fortida som predikant og boka om vekkelse hentet fram igjen.
Det var han nok bare sånn passe glad for, men samtidig var dette en del av hans cv og bagasje, på samme måte som Torkil Åmlands bok fra 1994 er det.
Litteratur:
Åmland, Torkil: Reformasjon: Guds plan for Norge (1994)
Ottosen, Espen (red.): Kristendom og politikk (Torkil Åmlands bidrag) – (2017)
Publisert i papirutgaven av avisa «Dagen» tirsdag 30. januar 2018 - portrettet er lastet ned fra Justisdepartementet
