Av Nils-Petter Enstad
Forfatter - tidligere trommeslager i Frelsesarmeens hornmusikkorps
Den er blitt en del av julens musikkbilde over hele den vestlige verden. Det er en enkel liten sang med en søt fortelling i seg. Den bæres av et motiv som har vært brukt på flere måter i den fortellings- og legendeflora som har oppstått i kjølvannet av den kristne julefeiringen. I år er det 70 år siden «The Little Drummer Boy» ble spilt inn på plate for første gang.
Teksten i sangen «Little Drummer Boy» går ut på at den lille trommeslageren får vite at en ny konge skal bli født og alle inviteres til å gi ham en gave. Men trommeslageren er en fattig gutt, og har ikke annet å tilby enn at han kan spille for den nyfødte kongen på tromma si.
Den nyfødte smiler når han hører det, og moren nikker anerkjennende. Og så spiller trommeslageren for Jesus-barnet, og han spiller det beste han kan mens dyrene i stallen lytter, sammen med moren og barnet.
Fra øvelsesnummer til verdensslager
Sangen er skrevet av den amerikanske komponisten, pianisten og musikkpedagogen Katherine Kennicott Davis (1892 – 1980) som et øvelsesnummer for jentekor.
I originalmanuskriptet står det at den er basert på en tsjekkisk julesang, «fritt bearbeidet av K.K.D».
Denne tsjekkiske originalen har imidlertid ingen klart å spore opp, det nærmeste man er kommet, er en tsjekkisk vuggesang som ble oversatt til engelsk i 1928.
Davis skrev sangen i 1941, og i 1955 ble den spilt inn på plate for første gang.
Innspillingen var ved den østerrikske von Trapp-familien, mest kjent som modellene for musikalen The Sound of Music.
Det var imidlertid en innspilling fra 1958, med en annen sanggruppe, som ga «trommesangen» dens gjennombrudd.
Mange innspillinger
Senere er den blitt en av de mest spilte julesanger i verden, og artister, fra Ray Conniffs kor og orkester, via Johnny Cash, Andy Williams, Marlene Dietrich til Stevie Wonder og Jimi Hendrix, har spilt den inn.
Den er også spilt inn som en duett mellom David Bowie og Bing Crosby.
På Youtube ligger en video der Whitney Houston og hennes datter Bobbi Kristina synger den sammen.
Nana Mouskouri laget en fransk versjon i 1965 og DDE laget en norsk versjon da de spilte inn Frelsesarmeens juleplate i 2008: «Mæ og tromma mi».
Forfatteren
Om Katherine Kennicott Davis kan det fortelles at hun publiserte sin første komposisjon da hun var 15 år, og da hun døde i 1980, 87 år gammel, etterlot hun en lang rekke operaer, barneoperetter, kantater, stykker for orgel og piano og en rekke sanger.
Hun var æresdoktor ved Stetson University i Florida, og var aktiv som komponist fram til bare noen måneder før hun døde.
Motivet
Teksten i sangen om den vesle trommeslageren kan leses som en parafrase over et motiv som har vært brukt en rekke ganger. Bibelens fortelling om enkens skjerv er kanskje den mest kjente av disse, men også Tolstojs fortelling om den fattige skomakeren kan leses på samme måte.
Fra barnelitteraturen har man Charles Tazewells bok fra 1946 om «The Littlest Angel».
Den var opprinnelig skrevet som et filmmanus i 1939, men da filmatiseringen lot vente på seg, ga Tazewell den ut som bok i stedet.
Senere laget Disney-konsernet en sjarmerende tegnefilm, basert på Tazewells fortelling, om den vesle engelen som ble en slags enfant terrible i himmelen, ikke av vond vilje, men på grunn av sin iver og klossethet.
Så skal Guds sønn bli født og alle englene blir bedt om å lage en gave.
Fortellingens lille engel gjør seg veldig flid og klarer å lage en liten boks av tre. Skjev og stygg blir den og de andre englene ler av den stakkarslige gaven.
Men Gud ser hjertelaget som ligger bak, og den stygge boksen av tre forvandles til en stjerne – Betlehemsstjernen som står og lyser over stallen der det nyfødte Jesus-barnet befinner seg, og hvor en liten trommeslager spiller sitt livs trommesolo for den nyfødte kongen.
Publisert som kronikk i avisa Dagen 27. desember 2025
lørdag 27. desember 2025
mandag 15. desember 2025
Notatbøkenes nødvendighet - gløtt inn i et forfatterverksted
Jeg har så langt tilbake som jeg kan huske alltid hatt en notatbok eller blokk tilgjengelig, sammen med en kulepenn eller blyantstump. Man får alltid plass til slikt i en skjortelomme, jakkelomme eller liknende.
I årenes løp har jeg samlet anselige mengder med blokker og notatbøker i alle slags størrelser.
Konferanser, give-aways, souvernirer, reklame - det ligger her, alt sammen.
Det er nesten så jeg olle føler meg kledd dersom jeg ikke har slikt utstyr tilgjengelig.
Jeg har alltid små notatbøker liggende i samtlige jakker, og ofte plukkes de fram også. Jeg vet av erfaring at dersom en tanke eller en formulering ikke blir notert der og da, blir det ikke til noe.
Da er de glemt etter kort tid - kanskje bare den tiden det tar å finne en blokk eller notatbok dersom den er lengre unna enn nærmeste vestlomme.
Noen ganger blir det med det lille notatet, andre ganger får det vokse til en tekst, til et dikt, til en preken eller en artikkel. Iblant husker jeg å datere notatet, iblant husker jeg det ikke.
I går brukte jeg ei jakke jeg ikke hadde brukt på en stund. I innerlomma fant jeg en av disse notatbøkene. Der sto det likt og ulikt, blant annet to utkast til det samme diktet (det er blitt med utkastene).
Det første er datert 19. juli (år ikke notert):
«Ingen ord kan fange inn
den sang du la i meg.
Ingen tanker kan vel fatte
den bønn som går til deg.»
Ordenes utilstrekkelighet?
Ingen vet vel mer om det enn den som har skrevet et helt liv…
To dager senere har jeg pusset på den samme ideen:
«Ingen ord og ingen toner
makter fange inn den sang
som du skapte i mitt hjerte
og som lyder gang på gang.»
Joda, det er bedre enn det første utkastet, men det er blitt med ett vers denne gangen også.
Trolig samme år, 11. oktober, har jeg notert:
«Snu deg vekk fra det som skygger,
vend ditt blikk mot Jesus selv.»
Kanskje behøver ikke et dikt å bestå av mer enn to linjer?
De to neste notatene i boka er ikke datert.
«Så et ord,
så en sang,
så en tanke og en bønn.»
Det siste notatet er antakelige gjort med tanke på en preken:
«Stor og liten tro
sennepsfrø
hvetekorn
Nøtt
Kokosnøtt»
Dette siste hadde jeg en artikkel om i avisa Dagen i april i år.
Lindtveit, 15. desember 2025
NPE
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
