Lokalt ble det bare kalt «Arken», men offisielt het det Nannestad korps.
Vi bodde i et stort, gult hus der det både var møtelokale og en forholdsvis rommelig leilighet; faktisk den største vi hadde i de 13-14 årene vi var henvist til å bo i Frelsesarmeens tjenesteleiligheter.
Vi bodde der i to år, fra sommeren 1976 til sommeren 1978.Vi kom fra Island da vi flyttet inn og dro til Danmark da vi flyttet ut.
I
Som korpsleder hadde jeg en god arbeidsplass for så vel vanlig kontorarbeid som andre ting som krevde et skrivebord – og litt arbeidsro.
Noe av det jeg brukte loftsrommet til – for det var et loftsrom! – var å skrive små petiter og dikt, og selvfølgelig manus til de forholdsvis mange prekener og andakter som skulle holdes, selv i en såkalt «liten» menighet (pluss/minus 20 aktive). På dette loftskontoret gjorde jeg også mitt første forsøk på å sy sammen et bokmanus, en andaktsbok med betraktninger basert på 3,16-tekster i Det nye testamente.
Jeg tok nok vare på manuset lenge, men så har det blitt borte i løpet av disse 50 årene.
II
Mange av de små tekstene jeg skrev kom på trykk i Krigsropet. En og annen faktisk også i lokalavisen Eidsvold Blad (jeg tror de skrev det slik).
Hva som ga inspirasjon til akkurat dette diktet, er ikke godt å si.
Kanskje var det våronna?
Ikke det at jeg observerte noen såmenn eller såkvinner; det meste foregikk med traktor.
Men utsikten fra så vel loftskontoret som stua i etasjen under var landlig og fredelig – ikke helt ulik den utsikten jeg har fra skiveloftet i dag.
III
Såmannsmotivet har alltid fascinert meg, og som jeg skriver i et essay i boka «Kallets krokveier» (2024): Jeg tror Jesus var fascinert av det også. Han brukte det mange ganger, i flere lignelser.
Selv om jeg stammer fra flere generasjoner med bønder på farssida, har mine erfaringer med såmannsarbeid vært av det verbale slaget: Forkynnelse og skriving; foredrag, bøker og artikler.
Jeg lever godt med det.
Og jeg vedstår meg denne snart 50 år gamle teksten i to enkle vers.
Lørdag før såmannssøndag, 31. januar 2026
Nils-Petter Enstad
