Søndagsskole-Jesus - om å vokse opp i en kristen sammenheng

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter – tidligere offiser i Frelsesarmeen

Rapperen André Jensen fortalte i programserien «Hver gang vi møtes» om sin oppvekst i pinsemenigheten i Mysen. Dette beskriver han som et miljø preget av både unikt samhold og lammende frykt, og at det var mye snakk om helvete, demoner, demonutdrivelser, Satan, forkynnelse og mye skyldfølelse.

Responsen på innslaget har vel vært som forventet: Noen stiller seg i kø for å beklage på menighetens og pinsebevegelsens vegne, andre for å enda en gang å få sette ord sin antipati – kanskje også fordommer? – når det gjelder hvor skummelt det er å vokse opp i kristne miljøer.

Selv trekker jeg litt på skuldrene.
Den aktuelle rapperen er født i 1987 og vokste opp i Mysen.
Det vil si at han vokste opp på den tida da jeg og min familie bodde i nabobyen Askim.
Hele min familie, to voksne og tre sønner, var aktive i Frelsesarmeen i Askim, men hadde også jevnlig kontakt med det øvrige kristenlivet i det som i dag er Indre Østfold.
At det skulle være mye snakk om helvete, demoner, demonutdrivelser, Satan, forkynnelse og mye skyldfølelse i noen av disse fellesskapene gikk rett og slett under min radar.
Det betyr ikke at jeg avviser rapperens beskrivelse av hvordan hans barndom var.
Men når jeg hører eller leser om slike opplevelser, tar jeg meg i å sende sideblikk til min egen barndom.

Fortellingene om Jesus
Jeg vokste også opp i et kristent hjem.
De fortellingene jeg vokste opp med, var Jesus-fortellingene.
Gjetergutten David hadde jeg nok hørt om, men må ha inkludert ham i det nytestamentlige univers.
Første gang jeg hørte noen snakke om Josef, trodde jeg først det var Jesu jordiske far det var snakk om, en fortelling fra hans barndom.
De gammeltestamentlige fortellingene og deres ofte bloddryppende dramatikk, var nok en del av det hele, men på en eller annen måte må Jesus-fortellingene ha satt standarden: Fortellingene om Jesus og fortellingene av Jesus. Ikke minst lignelsene. Den fortapte sønn. Den barmhjertige samaritan.
Dette er fortellinger som i min bevissthet fremdeles står seg som to av verdenslitteraturens vakreste og viktigste fortellinger.
Det ble snakket mye om å «bli frelst», om å «ta imot Jesus i sitt hjerte».
Men fortapelse? Helvete?
Det mest skremmende var nok det å få «en flekk på hjertet», men igjen: Jesus var større enn flekken på hjertet; han kunne fjerne den.
Slik var søndagsskoleguttens tro for 65+ år siden, og slik er den gamle mannens tro fremdeles.

Publisert i nettutgaven til avisa Dagen 25. februar 2026