Første skoledag

Jeg tror kanskje datoen var 18. august, og ikke 17., og jeg er hundre prosent sikker på at det var en torsdag, og ikke en mandag. Det var slik skoleåret startet den gang, på en torsdag, og med skoledager fredag og lørdag.

En myk start.
Torsdag og fredag ble man fulgt til skolen av sin forelder – i mitt tilfelle moren min; lørdag insisterte jeg på å gå alene. Strekningen Eckersbergsgate 19 – Majorstua skole var da også forholdsvis rett og enkel. Først noen kvartaler langs Thomas Heftyesgate, deretter Kirkeveien til målet.

Året var 1960, så i år er det 66 år siden jeg hadde min første skoledag på Majorstua skole i Oslo.
Det var en høytidsdag, alle hadde minst én forelder med, noen hadde kanskje også yngre søsken med.
Man hadde på seg fin-klærne, nyinnkjøpt ransel og selvsagt et penal i sekken.
Jeg har i en annen sammenheng beskrevet den første skoledagen som «den lille konfirmasjonsdagen».

Hva husker jeg fra denne dagen?
Jeg husker at været var fint.
Jeg husker også at under oppropet klarte «frøken» å hoppe over mitt navn, men hun hentet seg fort inn og jeg skred fram, rakte fram «den pene hånden» (som man sa) og avleverte et dypt bukk.

Da den timelange skoledagen var over, spaserte vi til Frognerparken. En softis hørte med, men om den ble kjøpt i Frognerparken eller på veien ned, er jeg usikker på.
Foran porten til Frognerparken var det en stor parkeringsplass, og kommet innenfor porten var det enda et stort område, og her holdt en fotograf til. Han sto der i mange år, og han tok bildet som illustrerer disse linjene.
Han sto der i mange år. I ettertid har jeg blitt fortalt at han aldri sto der på lørdagene, som i hvert fall i sommerhalvåret måtte være den travleste dagen i parken med tanke på turistbesøk. Forklaringen på dette skal rett og slett ha vært at fotografen tilhørte Adventistsamfunnet.

Jeg gikk på Majorstua skole i sju år. Den samme «frøken» som hadde oversett navnet mitt ved oppropet, ble min klasseforstander i alle de sju årene. Hun gjorde noen halvhjertede forsøk på å få klassen til å kalle seg «lærer», og ikke «frøken», men det prosjektet lyktes hun aldri med. At vi skulle bruke fornavn tror jeg var en helt utenkelig idé, ikke bare for henne, men for oss også.
Og forresten var hun «frøken», også i borgerlig/sosial forstand.

Hvordan var de sju årene – sett i bakspeilet med tanke på at det neste år er 60 år siden den delen av skoletida sluttet? Var for eksempel «mobbing» et problem?
Ordet eksisterte jo ikke, man kalte det «erting», og det var absolutt ikke anerkjent som noe «problem».
Det var en tid da kommentaren «såpass må du tåle» var den «hjelpen» man fikk.

Ellers er det mye som kan sies om både de sju årene på Majorstua skole, og både årene og skolene som fulgte. Men det får være i denne sammenheng.
Første skoledag var tross alt en forholdsvis kort dag.

17. aug. 2026
Nils-Petter Enstad