Denne bråmodne, reflekterte og spørrende holdningen ble et kjennetegn på den unge Göteborg-jenta. Bildene av henne fra den gang viser en vakker jente med mørkt hår og store, klare øyne. Et alvorlig blikk. Debutboka fra 1966, da hun var 12 år gammel, fikk tittelen «Människan på jorden». Det var en samling dikt. Diktene ble oversatt til en rekke språk.
Flere bøker
Etter debuten kom bøker på rekke og rad. Den neste boka kom året etter. Den heter «I begynnelsen skapte Gud», og er en prosabok, nærmest et essay der 13-åringen skrev ned sine tanker om Gud, og om menneskers omgang med Gud, med hverandre og med naturen.
Igjen ble man slått av det modne refleksjonsnivået hos en som ennå var et barn. Som dette: «Mange spør hvordan Gud ser ut. Gud ser ikke ut. Gud ser.»
«I begynnelsen skapte Gud» var den første av Barbro Karléns bøker som ble oversatt til norsk.
Deretter fulgte «Brevet til lærerinnen» og «Dømt til å dø».
Før hun var 18 år hadde hun gitt ut et ti-talls bøker på svensk. Ikke alle ble oversatt til norsk.
Så ble hun taus som forfatter.
Via media fikk man vite at hun hadde giftet seg som 18-åring, blitt mor som 19-åring og skilt som 20-åring. Hun gikk inn i politiet, der hun arbeidet som hestetrener. Hun flyttet til USA, der hun fremdeles bor.
Inntrykk
Jeg husker godt hvor sterkt inntrykk det gjorde på meg da jeg første gang leste om Barbro Karlén og hennes forfatterskap.
Her var det en jente på min egen alder som formulerte kloke spørsmål om ting også jeg kunne kjenne meg igjen i - bare spørsmålet var formulert først.
Da hun trakk seg vekk fra offentligheten, var jeg på vei inn i en tjeneste som forkynner.
De siste møtene med det hun skrev og sa ble derfor litt såre og smertefulle.
Jeg så fort at dette ikke kunne være kristendom. I dag ville man kanskje kalle det «ny-religiøsitet», med innslag av reinkarnasjon. En overfladisk likhet med Anne Frank, jødepiken som døde i en tysk konsentrasjonsleir i 1945, ble brukt som et slags «bevis» på dette.
Jeg forsøkte å formidle denne skepsisen videre, men ga det opp.
Barbro Karlén ble oppfattet som en kristen mystiker av mange. Hun var blitt et litterært ikon som man ikke skulle røre ved.
Selvbiografi
I 1998 ga hun ut en selvbiografisk bok.
Jeg kom rent tilfeldig over den, skaffet meg den og leste den.
Som en frilansjournalist som gjerne skrev om litteratur, undret jeg meg over at ingen hadde fått med seg at Barbro Karlén faktisk hadde brutt en 25 år lang litterær taushet. Det burde være «en sak», uansett hva man måtte mene om boka hun hadde kommet med.
At den norske utgaven av selvbiografien kom ut på et nokså marginalt, lite forlag var kanskje noe av forklaringen?
De første bøkene hennes hadde kommet på Aschehoug Forlag.
Da jeg kontaktet forlaget for å låne et bilde av henne til en artikkel jeg skrev, slet informasjonsavdelingen med å finne et.
Gjensyn
De eksemplarene av bøkene hennes som jeg hadde skaffet meg fulgte med på x antall flyttelass gjennom årene. De står i hyllene fremdeles.
For et par år siden fant jeg fram igjen «I begynnelsen skapte Gud», og oppdaget at jeg faktisk har to eksemplarer av den.
I det eksemplaret jeg har liggende ved siden av pc-en nå, står det at boka er trykket i 10.000 eksemplarer.
Det er et stort opplag for en religiøs bok.
Jeg bladde litt i den og fant fram den teksten som jeg har scannet til dette innlegget.
Retorikken er en annen, men engasjementet er det samme.
Bakgrunnen er også forskjellig: Barbro Karlén kommer fra en «Medel-Svensson»-familie, mens Greta Thunberg kommer fra en familie av kunstnere og akademikere.
13. november 2021
Portrettet er scannet fra omslaget på mitt eksemplar av «I begynnelsen skapte Gud»
