Kristelig Pressekontor
Lørdag 24. mars 1923, dagen før palmesøndag, kunne man lese på første side av Aftenposten: «Bergenstoget plyndret i natt!» Det så ut som en nyhetsoverskrift, men var i virkeligheten en annonse. Og trolig startskuddet til en særnorsk, litterær tradisjon: Påskekrimmen.
Boka var skrevet under pseudonymet Jonathan Jerv.
Bak det sto to blakke studenter: Nordahl Grieg og Nils Lie.
Begge ble senere kjente navn i det litterære Norge, Grieg som lyriker og dramatiker, Lie som konsulent i Gyldendal Norsk Forlag.
Det var dette forlaget som ga ut boka, der Nordahl Griegs eldre bror Harald, hadde blitt sjef kort før.
Boka har senere kommet i en rekke utgaver. Den ble filmatisert alt i 1928, som stumfilm.
Fridager, mer enn mysterier
Fenomenet «påskekrim» er eldre enn ordet «påskekrim». Det dukket ikke opp før NRK begynte å ha først hørespill, senere fjernsynsserier som en del av sitt programtilbud i påsken fra 1950-tallet.
I romanen «Nattmennesket» fra 1941 omtalte forfatteren André Bjerke beskjedent sitt alter ego Bernhard Borge som «den faste leverandør til alle ryggsekker i påskehelgen».
Det har vært gjort mange forsøk på å forklare hvorfor den kristne høytiden påske samtidig er høysesong for kriminalfortellinger på mange plattformer.
Forfatteren Atle Næss sa i et intervju med KPK for noen år siden at han trodde det var de mange fridagene i påsken som er den viktigste forklaringen. At den kristne påskefortellingen også kan leses som et rettsdrama er ikke nok til å forklare dette.
Prester og krim
I krim-litteraturen finner man også eksempler på at prester opptrer som detektiver og løser kriminalgåter.
Mest kjent er «Fader Brown»-fortellingene av G.K. Chesterton. Han har fått en slags renessanse i en fjernsynsserie som imidlertid står nokså fjernt fra den egentlige figuren.
I Umberto Ecos roman «Rosens navn» løser fransiskanermunken William fra Baskerville et mordmysterium.
Det finnes også eksempler på prester som skriver krim. Her skal nevnes den norske dominikaneren Aage Hauken og den danske presten Johannes Møllehave.
Bibelske titler
Mange krimforfattere har brukt bibelske utsagn eller referanser som tittel på sine romaner.
Gunnar Staalesen har skrevet krimromaner med titler som «Skriften på veggen», «Som i et speil» og «Ansikt til ansikt», mens Kjetil Try har brukt titler som «La de små barn komme til meg» og «Frels oss fra det onde».
Anne Holts første krimroman het «Salige er de som tørster», mens Jan Mæhlum har «Det annet kinn» som tittel på en av sine kriminalromaner.
Bildetekst:
Med en krimbok-annonse i Aftenposten i 1923, som fremstod som en virkelig nyhet, gikk startskuddet for den særnorske tradisjonen med påskekrim. FOTO: Aftenposten/Faksimile
