Forfatter
Jeg sitter på mitt loftskontor og lurer på om jeg skal prøve å lansere begrepet «politisk demens» i den politiske debatt, men det vil kanskje bli oppfattet som et spark mot noen som verken fortjener det eller trenger det. Så jeg avstår.
Det som imidlertid har gjort at uttrykket har meldt seg, er dette: Jeg vet - delvis av egen erfaring - at når man blir eldre har korttidsminnet en tendens til å svekkes, mens langtidsminnet er mer intakt.
Når jeg hører på utspill og utsagn fra de partiene som holdt Erna Solbergs mange regjeringer gående i åtte år, er det dette inntrykket jeg får: Sterkt svekket korttidsminne.
Med unntak av partiene Rødt og MDG var hele den politiske opposisjonen i Stortinget en del av det flertallet som i åtte år holdt Erna Solberg ved makten.
Likevel er denne fordums maktkoalisjonen veldig på hugget om dagen, enten det gjelder strømpriser, matvarepriser, eldreomsorg og en rekke andre ting som de selv altså hadde åtte år på seg til å gjøre noe med.
Det foreløpig siste er at den svært forhenværende statsminister Solberg mener dagens justisminister «forsøkte å føre Stortinget bak lyset» i den såkalte Tik-Tok-saken.
Når Erna Solberg snakker om å føre Stortinget bak lyset bør man lytte.
Dette har hun kompetanse på.
Ingen norsk statsminister har holdt hånda så lenge over statsråder som hadde et ugreit forhold til Stortinget som nettopp Solberg, enten det gjaldt å komme med direkte usannheter, gå banans på sosiale medier eller bruk av mobiltelefon.
Der alle andre statsministre ville gitt slike statsråder avskjed tvert, nøyde hun seg med å si at hun hadde nok valgt andre ord, men at alle kan gjøre feil i betydningen ikke helt få til det man ønsker.
Dette siste er kanskje en erkjennelse som er blitt borte fra det politiske korttidsminnet?
Sendt diverse aviser 3. februar 2023
