Forfatter – tidligere offiser i Frelsesarmeen
Bernhard Brynhildsen Fjærestrand (1879 – 1951) var knyttet til Krigsropets redaksjon det meste av sitt voksne liv. Han kom til hovedstaden fra hjembyen Porsgrunn, der han var blitt med i Frelsesarmeen allerede som 14-åring. Han begynte tidlig å interessere seg for journalistikk, og var både frilanser og etter hvert fast medarbeider i ulike aviser i Porsgrunns- og Skiens-området.
Han begynte tidlig å sende tekster til Krigsropet og hadde de første på trykk allerede i 1897; da var han 18 år.
Det kunne være korte rapporter, men først og fremst lyriske tekster; dikt og sanger på kjente melodier.
Som 20-åring flyttet han til hovedstaden, der han ble med i det som da het «Kristiania 8. korps», som lå på Majorstua. Hans første forsøk på å få en ansettelse i Krigsropet skal ha blitt avvist, men han fortsatte å sende tekster, og i 1902 kan man finne en notis om at «sersjant Bernhard Fjærestrand» er ansatt som medarbeider i bladet.
Sersjant-tittelen var knyttet til hans ansvarsområde i den lokale menigheten, slik at formelt sett var han en sivilt ansatt medarbeider. Det forhindret ikke at han alt i 1906 ble konstituert som redaktør mens sjefredaktøren var på et studieopphold i England.
I 1913 giftet han seg med korpsets juniorsersjantmajor, Aslaug Nøra. Selv var han på det tidspunktet sersjantmajor i Majorstua korps.
Samme år ble både han og Aslaug utnevnt til kapteiner i Frelsesarmeen.
Redaksjonssekretær
Hva hans formelle posisjon i redaksjonen var, er litt uklart, men i praksis har han nok vært redaksjonssekretær; en tittel som i mange redaksjoner betyr at man er redaktørens stedfortreder. Han redigerte flere av Frelsesarmeens underliggende flora av bladet, så som barnebladet «Den Unge Soldat» og det mer interne tidsskriftet «Frelsesoffiseren».
Han hadde ingen formell utdannelse utover folkeskolen, men var, som så mange autodidakter fra hans generasjon, uhyre kunnskapsrik på en rekke områder.
Som frelsesoffiser var hans tjeneste så å si utelukkende knyttet til det litterære arbeidet, om man ser bort fra en kort periode som ungdomssekretær i Midt-Norge og tre år som sjef for Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid.
Han tjenestegjorde under flere redaktører, men lengst under H.A. Tandberg. Da han ble pensjonert i 1937 rykket Fjærestrand opp og var redaktør fram til 1944. Da ble han pensjonert.
Salmedikter
Det er først og fremst som salmedikter Fjærestrand huskes i dag.
Teksten «Hans navn skal være Jesus» står i Norsk Salmebok 2013.
En annen kjent tekst fra hans penn er «Guds nåde er hver morgen ny».
I Frelsesarmeens sangbok fra 2010 er han representert med sju egne sangtekster; i sangboka fra 1977 er han representert med 15 tekster, i den fra 1948 med 21 tekster pluss en rekke oversettelser.
«De himmelske skurer»
I de to sistnevnte sto pinsesalmen «De kommer, de himmelske skurer».
Teksten sto, sammen med melodien, på trykk første gang i februar 1930, og da med tittelen «Felttogssang».
I Frelsesarmeens sangbok fra 1977 står det sangen er skrevet i 1939, men både tekst og melodi var altså publisert nesten ti år før.
Signaturen «B.F.» kan forstås slik at det er samme person som står bak både tekst og melodi.
Det er en kjent sak at Fjærestrand, som etter eget utsagn ikke var spesielt musikalsk, laget melodier selv, og var også i perioder leder for hornmusikkgruppa i Majorstua korps.
Bibelsk fortelling
Teksten er tydelig inspirert av fortellingen i 1 Kong 18 om den tre år lange tørketiden som rammet Israel under kong Akab (eller helst dronning Jesabel) sitt regime. Først etter det dramatiske møtet på Karmel der kampen sto mellom profeten Elia, som den eneste av Jahve sine profeter, og de 400 som tjente avguden Ba’al, ble det slutt på tørken.
Da kampen var over, kunne profeten si til kongen, som hadde fastet mens kampen sto, at nå kunne han spise, for «jeg hører suset av regn». Så ba han tjenestegutten sin se utover havet, og etter en stund sier han at han ser en sky på størrelse med en knyttneve stige opp.
Resten av fortellingen kjenner vi.
«Felttogssang»
At teksten ble publisert som «Felttogssang» tyder kanskje på at den ble skrevet med tanke på at den skulle brukes i en vekkelseskampanje. Februar var gjerne regnet som «felttogsmåned» i Frelsesarmeen på denne tiden.
Det er en sang som godt kan finnes fram igjen, ikke minst når det går mot pinsetider.
Sangen har fire vers.
Teksten:
De kommer, de himmelske skurer,
Guds vær høres suse på ny.
Hans regn over ploglandets furer
skal strømme fra bristende sky.
Omkved:
Å, må vederkvegelsens floder
få flyte, vår Gud, fra ditt hus,
og bringe de himmelske goder
ned til oss i ørkenens grus.
Den golde, vansmektende ørken,
der tistler og torner helst gror,
skal blomstre igjen etter tørken,
og marken stå fagert i flor.
De tørstende bygder og byer
som fjernt så en ørliten sky
skal dekkes av vårregnets skyer
og blomstre ved grotid på ny.
Velkommen, livgivende strømmer
fra Allfaders hjerte oss sendt!
Ei bare om grotid vi drømmer,
snart lengsel til visshet er vendt.
Publisert i avisa Dagen (nettutgaven) 23. mai 2023
