«MF-forfatter»?

I løpet av fem år har lærere og ansatte ved mitt gamle studiested og min gamle arbeidsplass, Det teologiske Menighetsfakultet, gitt ut 110 bøker. Det er 22 bøker pr. år.

Jeg har ikke sett at andre læresteder har publisert en liknende statistikk for sin del, men mener å huske fra min MF-tid at det var regnet som en begivenhet når en MF-lærer ga ut ny bok.
Da stilte redaksjonssekretæren i «Lys og liv» (som meldingsbladet het) opp med kamera og blokk og laget et intervju. I farten husker jeg at jeg gjorde slike intervjuer med Hans Kvalbein, Torleiv Austad, Brynjar Haraldsø, Tore Kopperud, Jan Olav Henriksen, Magne Sæbø og Ivar Asheim.
Trolig var det noen flere også, men likevel ikke mer enn et par i året.

«Dobbelt-debut»

Med fare for å framstå som litt spurv i tranedans: Jeg ga ut mine første bøker mens jeg var ansatt ved MF. Det var tilmed en «dobbelt-debut».
Våren 1990 var det 100 år siden salmeteksten «Å, salige stund uten like» ble publisert første gang, og den historien fortalte jeg i et nokså enkelt hefte. Samtidig skrev jeg noen andakter basert på Jesu sju ord på korset, og sendte begge deler til Ansgar Forlag.
Og fikk begge antatt.

Siden begge var «påske-relatert» kom de også ut samtidig: «…så fikk du den levende møte» og «Påske rundt korset». Begge ble pent mottatt i pressen også.

Respons
Det samme må jeg kunne si om responsen på MF – disse professorene og førstelektorene (det var tittelen de brukte) som stort sett skrev vitenskapelige bøker ga gode tilbakemeldinger på det som dels var et rent journalistisk arbeid, dels en enkel oppbyggelsesbok.
Heftet om påskesalmen fikk etter hvert status som et slags kildeskrift for det som senere er blitt skrevet om både Halmrast, som skrev salmen, og selve salmen.
Med sine 32 sider var det vel også det mest omfattende som var skrevet om denne salmen fram til da.
Mer enn 25 år senere skrev jeg en ny og mer omfattende bok om den samme salmen: «Jeg som er ringest blant ringe».

Tredje bok

Jeg ga også ut en tredje bok mens jeg var ansatt på MF. Den kom året etter og heter «I ferdiglagte gjerninger». Den handler om de årene da mine foreldre var misjonærer for Frelsesarmeen i Indonesia.
Siden er det blitt mange bøker.
Det ser ut til å bli et par – kanskje tre – også dette året.

«Mission (nesten) completed»

Så har jeg satt et slags punktum for enda et prosjekt.

Nåja – punktum og punktum.
I den bransjen jeg har gjort til min de ti siste årene er det knapt noe som heter «punktum». Skriving er en dynamisk prosess. Hele veien fram til eventuell ferdig bok finner du som forfatter ting du vil rette opp, endre på, føye til, stryke…
Og når boka foreligger, oppdager du det du skal ha sett før.
Det får bare våge seg.
Nå har jeg satt et slags punktum.
Det er det mest omfattende bokprosjektet jeg har gjort til nå. Bare i manus, 13 pkt. skrift og enkelt linjeavstand, er det på nesten 200 sider. Hva blir det i ferdig bok?

Det er en andaktsbok.
Jeg har skrevet én andaktsbok før i mitt liv. Det var en av de to første bøkene jeg ga ut. Året var 1990 – det er 30 år siden i år. Da ga Ansgar Forlag ut to hefter til påske. Det ene var om salmen «Å, salige stund uten like», det andre et andaktshefte for den stille uke.
Denne andaktsboka er for et helt år, eller rettere: Et helt kirkeår.

Jeg har gitt manuskriptet tittelen «Hver morgen ny» - noen vil kanskje kjenne igjen det som en linje fra en av Bernhard Fjærestrands sanger: «Guds nåde er hver morgen nå og døgnet rundt den varer».
Ideen om å la andaktene følge kirkeåret og ikke kalenderåret var noe min forlegger (en av dem) og jeg snakket oss fram til. Jeg har tatt utgangspunkt i en av prekentekstene for hver enkelt søndag (innrømmer at jeg har surfet litt mellom tekstrekkene), og for ukedagene har jeg brukt korte, hverdagslige refleksjoner (innrømmelse 2: Der har jeg brukt av miniandaktene som jeg har skrevet for Kristelig Pressekontor gjennom mange år).

Det ser ut til å ha vært i 2013 jeg begynte å levere miniandakter til KPK.
Senere ble jeg også bedt om å skrive søndagsbetraktninger. De miniandaktene alene kunne nok fylt ei bok med betraktninger for et helt år, men slik ble det ikke. En annen idé jeg har hatt, er å lage andaktshefter for kortere perioder – «Fra St.Hans til olsok» var en idé; for desember måned har vært en annen.

Jeg har ellers ikke noe sterkt forhold til andaktsbøker for min egen oppbyggelses skyld, selv om Greta og jeg har nokså mange slike i våre bokhyller. Det skrives jo mye andaktsbøker år om annet – det er nesten som i Prøysens vise: «Det er så vemodig mange viser – og je har laga ei vise tel…»

Så oppdager jeg, mens jeg skriver, at det er én søndagsbetraktning jeg ikke har fått skrevet ennå. I manus står en klammeparentes med beskjeden «Tekst må skrives».
Det er for 20. søndag i trinitatis, om noen føler seg minnet om å bidra….

Lindtveit, 6. mai 2020 – i koronaens tidsalder
Nils-Petter Enstad