Forfatter
De hører begge med til julens lydspor for mange av oss.
De er skrevet av hver sin folkekjære, norske dikter. Og selv om ingen av dem forbindes med salmesang, er begge representert i Norsk Salmebok. Denne jula er det henholdsvis 90 og 70 år siden tekstene deres ble publisert første gang.
Det lyser i stille grender
Året var 1931.
Det var en stekende varm sommerdag.
I skyggen av et tre i Klokkargarden i Dale i Sunnfjord satt en ung mann og skrev et juledikt.
Det var en bestilling fra redaktøren av et julehefte. Han som skrev var den 25 år gamle lærerstudenten Jakob Sande. To år før hadde han gitt ut sin første diktsamling. Den het «Svarte næter» og hadde fått mye oppmerksomhet da den kom; både ros og kritikk.
I dag har teksten navn etter den første linja i første vers: «Det lyser i stille grender».
Året etter fikk diktet en melodi av Sandes lærerkollega Lars Stubhaug og i 1934 kom både tekst og melodi på trykk i avisa Gula Tidend.
Da komponisten Lars Søraas d.y. ga ut sin sangbok for skolen i 1948 var det med en melodi Søraas selv hadde laget, og det er denne som har fulgt sangen siden.
Det har ikke holdt andre komponister tilbake fra å lage nye melodier til sangen.
I alt ni forskjellige melodier skal ha blitt satt til Jakob Sandes tekst.
Som årene gikk, ble sangen mer og mer brukt.
I 1985 kom teksten, med Søraas’ melodi, med i Norsk Salmebok.
Da Sissel Kyrkjebø tok den med på sitt julealbum «Glade jul» fra 1987, var posisjonen som «folkeeie» sikret.
Teksten sto ikke i noen av de diktsamlingene som Jakob Sande ga ut mens han levde.
Heller ikke i «Dikt i samling» fra 1964, og som han redigerte selv, er «Jolekveld» med.
Først da Gyldendal Norsk Forlag ga ut en ny og komplett utgave med «Dikt i samling» i 1998, 31 år etter Sandes død, var teksten med. Da hadde den for lengst sunget seg inn folks hjerter og sinn.
Jakob Sande har også en annen tekst i Norske Salmebok: Påskesalmen «Du som låg i natti seine». Den sto første gang i diktsamlingen «Storm frå vest» fra 1931.
Julekveldsvisa
Går vi 20 år fram i tid møter vi en annen lyriker som hadde fått en bestilling på en tekst til jul.
Det var Alf Prøysen, kjent både for plateinnspillinger, bøker, dikt og radioprogram.
Husmannssønnen Alf Prøysen visste godt hva ei gråstue var, og som tobarnsfar kunne han identifisere seg med barnets forventning til jul.
Denne tonen slo han an alt fra første linje:
«Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,
og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
imens je rugge vogga, så bror din får en blund».
I seks forholdsvis enkle vers flytter han julefortellingen fra Betlehem til Ringsaker, og plasserer stjerne over huset til «Jordmor-Matja».
Hun var bygdas legendariske jordmor som hadde hjulpet to tusen ringsaksokninger til verden; Alf var selv en dem.
Salme eller vise?
Begge tekstene står i Norsk Salmebok.
Jakob Sandes tekst står også i mange andre kristne sang- og salmesamlinger, mens det foreløpig bare er Frelsesarmeens sangbok som også har med «Julekveldsvisa».
Sjangermessig er nok begge mer viser enn salmer, og dette ble da også brukt som argument mot at Prøysens tekst skulle tas med i Norsk Salmebok.
Begge har en rotnorsk forankring i sin formidling av julefortellingen.
Sande kanskje noe tydeligere enn Prøysen, med sin referanse til «Betlehems aude eng».
Sande er også klar på hvem barnet det er snakk om var, mens Prøysen viser til han som laga «ei bru imilla seg og himlen og ei krubbe og ei ku».
Selv om begge de to tekstene er preget av nøkternhet, har de samtidig dette storslåtte over seg som også er en del av julebudskapet.
Faktaboks:
Jakob Sande (1906-67). Norsk lyriker.
Alf Prøysen (1914-70). Sanger, barnetimeonkel og forfatter.
