«Ingen jul uten et julehefte» er nok et utsagn mange vil kunne nikke bekreftende til. Tradisjonen med julehefter går da også mer enn 200 år tilbake i tid, selv om det er «likt og ulikt» som har gått inn i denne kategorien, og gjør det fremdeles.
En trykksak med tittelen «Julegave eller en liden samling af udvalgte Selskabs- og Drikkeviser ved norske Forfattere» regnes som det første, norske juleheftet. Det kom ut i Drammen i 1817.
I 1845 ble «Julegaven for barnlige Sind» utgitt. Det regnes som det første juleheftet for barn.
Litterære julehefter
Omkring 1880 kom de første utgavene av det som kan kalles «de litterære juleheftene».
Eldst av disse var «Juleroser» som kom hvert år fra 1881 til 1936 og deretter igjen i årene 1941-44.
Fra 2015 kommer dette heftet ut igjen, nå med artisten Herborg Kråkevik som redaktør.
Et litterært julehefte som hadde kulturhistorisk betydning er «Kimer, I klokker» som det katolske forlaget St. Olav ga ut i 40 år, fra 1923 til 1964.
Forfatteren Sigrid Undset var en årviss bidragsyter til dette så lenge hun levde.
«Mors julehefte» var også en årviss publikasjon, fra 1921 og i 70 år framover. Siste utgave kom i 1992. Det var avholdsorganisasjonen «Det Hvite Bånd» som ga ut det.
Like lenge kom ikke heftet «Hellig jul». Det var et samarbeid mellom Vårt Land Forlag og Egmont. Første utgave kom i 2017 og femte og siste kom i 2021
Kristelige julehefter
En stor gruppe julehefter er de kristelige.
I utgangspunktet skal det vel godt gjøres å lage et julehefte på norsk der det kristne julebudskapet er helt fraværende, men i denne kategorien er dette budskapet det vesentligste, formidlet gjennom betraktninger, dikt, fortellinger og reportasjer.
Både kirkesamfunn og diakonale og/eller evangeliserende organisasjoner har lang tradisjon for å lage sine egne julehefter.
«Krigsropet» kom med sitt første nummer i mai 1888, samme år som Frelsesarmeen kom til Norge, og det første juleheftet kom i 1893. Senere har Krigsropets julehefte vært en årviss utgivelse med trofaste selgere på gatehjørner og ved julegrytene.
Et annet julehefte med lange tradisjoner er «Fiskerens venn», som gis ut av Den Indre Sjømannsmisjon.
«Indre sjø» som organisasjonen blir kalt i blant, ble stiftet i 1881 og i 1888 begynte man å gi ut månedsbladet «Fiskerens venn». I 1976 ble navnet «Trygg havn».
I 1931 kom juleheftet «Fiskerens venn» ut første gang. Det gis fremdeles ut med det navnet, og har kommet hvert år siden 1931. Unntaket var 1944 da papirrasjonering gjorde at det ikke ble noe julehefte.
Andre kristne julehefter med lange tradisjoner er «Hjemmets venn», «Livets gang», «Julestjernen» og «Evangelisten» - for å nevne noen. Disse ble gitt ut av Baptistsamfunnet, pinsebevegelsen og Frikirken, mens det siste var et uavhengig blad.
Også Blå Kors og andre diakonale organisasjoner ga ut julehefter et antall år.
Barneblad
Flere av de kristne organisasjonene ga ut julehefter av sitt barneblad.
Her kan nevnes «Den unge soldat», «Blåveisen», «Kom og se», «Barnerøsten», «Ungdomsglede» og «Barneglede».
Barnebladet «Magne» kunne kanskje også vært nevnt her, selv om dette ikke var et spesifikt kristent blad, ungdomsorgan for avholdsbevegelsen som det var.
Tegneserier
Julehefter som tegneserier har også lang tradisjon.
Et av de eldste er det vi kjenner som «Knoll og Tott».
En norsk tegneserie som gjerne gis ut som hefte ved juletider er «Vangsgutane».
«Nils og Blåmann» er en annen klassiker i denne sjangeren.
Det kan sies og skrives mye om juleheftenes kulturhistoriske betydning.
Et poeng som skal tas med til slutt: Det var i et julehefte at teksten til salmen «Det lyser i stille grender» sto på trykk første gang.
Heftet het «Jol i Sunnfjord» og året var 1931.
Det var den 25 år gamle Jakob Sande som skrev den – det skal han ha gjort den varmeste solskinnsdagen den sommeren.
Kilde: Brenne, Tom: Norske julehefter (Oslo, 2009)
Publisert av Kristelig Pressekontor, desember 2022
Illustrasjon: Forsiden på juleheftet til Frelsesarmeens barneblad «Den unge soldat» fra 1925
