Av Nils-Petter Enstad, KPK – kpk@kpk.no
Alf Prøysen har bidratt sterkt til den norske sangskatten, ikke minst gjennom sangen om «blanke ark». Han var vel kjent med troen, og er også med og preger den norske jula. Selv 54 år etter sin død er sangene hans i bruk året rundt, og ikke minst i julehøytiden.
Alf Prøysen ville vært 110 år i sommer om han hadde fått et ekstra langt liv. I stedet ble det nokså kort. Han gikk bort 23. november i 1970, bare 56 år gammel. Men han har satt sitt sterke preg både på den norske sangskatten i alminnelighet og på jula i norske hjem i særdeleshet.
Den sommeren han fylte 50 år, i 1964, ble dette blant annet markert med boka "12 viser på villstrå".
Der fant man blant annet den sjarmerende visa Romjulsdrøm.
I tillegg ble en av hans mest berømte og slitesterke sanger tatt med der, med en tekst så klassisk at enkelte tror at hovedpoenget er hentet fra Bibelen: "Du skal få en dag i mårå" – der refrenget lyder:
Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står
Med blanke ark og farjestifter tel
Mot slutten av livet uttrykte den da kreftsyke Prøysen at dette var en av to tekster han håpte skulle leve etter ham.
Det ønsket har han fått oppfylt.
Teksten har forøvrig flere bibelske referanser, så koblingen til Skriften er ikke helt fjern.
Bare ett vers
"Du ska få en dag i mårå" var en tekst på bare ett vers da den ble publisert første gang.
Det var det vi i dag kjenner som det første verset, og det vi kjenner som omkvedet.
Hadde Prøysen fått det som han ville, hadde det vært slik at visa – eller diktet – hadde levd videre i litteraturen og ikke som en sang.
Men da Otto Nilsen, som var redaktør for radioprogrammet Søndagsposten, hadde laget en melodi til teksten, mente både han og andre at visa måtte ha flere vers.
Så Prøysen skrev i all hast to vers til.
Her ble oppmerksomheten flyttet fra det visjonære, symbolisert ved Babylon, til det hverdagslige slitet og nederlagene i livet.
Religiøs betydning
Elin Prøysen skriver i boka "Pappa Alf" at faren resten av livet angret på at han hadde gått med på å skrive de to versene.
I et brev til vennen Knut Roen skrev han om dem at de «er så dårlige, de ble laget i hui og hast til en søndagspost, og de trekker ned visens idé ganske betraktelig».
Hun skriver også at faren så en religiøs betydning i dette første verset, og etter hans ønske ble visa spilt i begravelsen hans.
Siden har den ved siste reise vært å høre i mang en kirke.
Kors og krybbe
Alf Prøysen var fortrolig med tro og religion hele livet, og det var innslag av både kristen jul og påske i verselinjene hans.
Allerede i det første diktet han hadde på trykk, Røde geranier, finner man følgende strofe:
Lær meg å minnes et kors og en blødende
Skikkelse opphengt til frelse for meg
Diktet sto i bladet Kooperatøren i september 1938.
Dette er kanskje det klareste uttrykket for en kristen bekjennelse man finner i alt Alf Prøysen skrev, men ikke det eneste.
Bare i diktet om de røde geraniene finner vi flere slike referanser, men også i andre tekster.
Julekveldsvise er nok den teksten de fleste tenker på i en slik sammenheng. I debuten sin skriver han om Kristus på korset, i julesangen om Jesus i krybben:
I krybba låg en liten gutt
Så rein og blid og go'
Det var den andre av de to tekstene Prøysen selv håpet kunne leve etter ham, og også dette ønsket gikk i oppfyllelse.
Julekveldsvise – som først sto på trykk i Arbeidermagasinet – kom med både i Frelsesarmeens sangbok i 2010 og i Norsk Salmebok tre år senere.
Kristen kjerne
Elin Prøysen skriver i boka om faren at kjernen i hans kristendom var troen på Guds tilgivelse, Guds kjærlighet og at alle er like for Vårherre.
Da Prøysens gamle mor, Julie, forsto at slutten nærmet seg, ble hun grepet av angst for døden, men sønnen fikk være sjelesørger for henne og fortalte hva som skulle til: – Det er nok med et sukk, mor, skal han ha sagt.
Det skal altså være de som tror at "Du skal få en dag i mårå" er noe som står i Bibelen.
Det gjør det nok ikke.
Men det står mye om både nåde og tilgivelse der – eller det man gjerne kan kalle «blanke ark».
KPK
