mandag 16. november 2015

Joe Hill – fagforeningsagitatoren som hentet melodier fra Frelsesarmeen



Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


Fredag 19. november 1915 ble den 36 år gamle svensk-amerikanske fagforeningsaktivisten Joe Hill stilt opp foran en gruppe av fire menn med skarpladde geværer og skutt for et mord han høyst sannsynlig ikke hadde begått. Dette skjedde i Salt Lake City i Utah i USA.


Man kunne ikke skyte ham for hans agitatorvirksomhet, og da var et uoppklart mord kjekt å ha. Det ga ham en legende- og martyrstatus som kanskje heller ikke er helt fortjent, men som gjør at han fremdeles huskes, sammen med de mange visene han skrev. Noen av dem lever fortsatt. Mest kjent i Norden er nok den om lofferen, eller «The Tramp», som den heter på engelsk.

Melodi
Melodien til «The Tramp» er hentet fra det kristne barnearbeidets fremste klassiker: «Jesus elsker alle barna, alle barna på vår jord». Det er et enkelt barnevers som til tider har hatt politisk sprengkraft i seg, og har det kanskje ennå: «Rød og gul og hvit og svart, er det samme har han sagt, Jesus elsker alle barna på vår jord».
I Joe Hills tekst heter det, i Fred Åkerströms svenske oversettelse:
«Tramp, tramp, tramp, gå på och trampa,
här finns ingenting att få.
När du kommer hit härnäst
åker du i mörk arrest.
Det är bäst för dig att trampa och gå på».


Enhver som har eller har hatt tilknytning til Frelsesarmeen, har også hørt denne versjonen: «Kom, kom, kom til Frelsesarme’n; kom så drita full du er…». Teksten fanger opp to særtrekk ved «Guds glade krigere», nemlig den åpne, kontinuerlige invitasjonen, og det at du kan komme som du er – om du så skulle være «drita full». Sånn sett kan man ane et slektskap med barnesangens budskap også, og at man er like elsket, uansett bakgrunn og opprinnelse.

Joel Emmanuel

Han fikk to bibelske navn da han ble døpt: Joel Emmanuel Hägglund. Han ble født i Gävle i 1879. Han utvandret til USA i 1902. Her kalte han seg Joseph Hillstrom, og etter hvert bare Joe Hill.
Han var en dyktig taler og en begavet sangforfatter, og begge disse egenskapene brukte han til å agitere for at arbeiderne skulle organisere seg. Sangene hans var skrevet på kjente melodier, tekstene var humoristiske, men med en skarp, ironisk undertone. «En pamflett, uansett hvor god den er, blir aldri lest mer enn en gang, men en sang blir lært utenat og gjentatt gang på gang», sa han.

Melodier fra Frelsesarmeen
Det var ikke tilfeldig at en sang som «The Tramp» ble skrevet på melodien til en søndagsskolesang. Joe Hill brukte ofte melodier som han hadde hørt eksempelvis Frelsesarmeens musikkgrupper framføre på friluftsmøter.
Sangen «The Preacher and the Slave» er skrevet på melodien til den kjente vekkelsessangen «In the Sweet Bye and Bye», som også er oversatt til norsk.
Joe Hills tekst er en parodi over den opprinnelige teksten, som han oppfatter som et uforpliktende løfte om at alt skal bli så mye bedre i himmelen. Linjen «You'll get pie in the sky when you die» er hentet fra denne sangen, og er nesten blitt et ordtak i seg selv.
I et av versene i sangen heter det at:
«And the Starvation Army, they play
And they sing and they clap and they pray
Till they get all your coin on the drum
Then they tell you when you're on the bum».


Hvor rettferdig en slik beskrivelse av Frelsesarmeens forkynnelse og tjeneste er, skal ikke drøftes her. Joe Hill hørte til den tradisjonen i arbeiderbevegelsens historie som mente at gode gjerninger bare bidro til å forlenge kampen for arbeidernes rettigheter. Når livet var håpløst, kunne det være trøst i tanken på at man skulle få «pie in the sky when you die».
En annen sangtekst skrev han på melodien til «(There is power in) The Blood of the Lamb», også det en kjent Frelsesarmé-sang. Joe Hills tekst heter «There Is Power in a Union». Omkvedet til hans tekst er slik:
«There is pow'r there is pow'r in a band of workingmen,
When they stand hand in hand.
That's a pow'r, that's a pow'r That must rule in every land
One Industrial Union Grand».

Justismord
I 1914 ble Joe Hill arrestert for mordet på en kjøpmann og hans sønn, kjent skyldig og dømt til døden. Rettssaken mot ham, og dommen, skapte sterke reaksjoner, både internasjonalt og langt opp i det politiske USA.
Under rettssaken var Joe Hill blitt nektet å forklare seg av domstolen. Dommeren forlangte også at han skulle bevise sin uskyld; noe som er helt uhørt i en rettsstat.
En av dem som reagerte var den døvblinde forfatteren Helen Keller. Hun skrev et brev til president Woodrow Wilson og ba ham gripe inn og sørge for Joe Hill fikk en rettferdig rettssak. At han fremdeles var svensk statsborger bidro til å gjøre saken enda mer delikat. Presidenten grep da også inn, og ba guvernøren i Utah to ganger om å utsette henrettelsen og kvalitetssikre rettsbehandlingen.
Men guvernøren var personlig overbevist om at Joe Hill var skyldig, så det var ikke mer å snakke om. Som loven i Utah ga adgang til, kunne den dødsdømte velge mellom å bli skutt eller hengt. Joe Hill valgte det første. – Jeg har blitt skutt noen ganger før og jeg tror jeg kan klare det, sa han.

Drapet
Ved daggry fredag 19. november ble han hentet ut av fengselscella og skutt. Alle de fire skuddene traff ham i hjertet, og han døde øyeblikkelig. Kroppen hans ble kremert, og asken fordelt i en rekke små skrin som ble sendt forskjellige steder, og så spredd. Ett av skrinene ble overlatt til Arbetarrörelsens Arkiv i Sverige, og i 1967 ble en urne med Joe Hills aske murt inn i den vestre veggen i Ljusgården ved Folkets Hus i Landskrona.
Joe Hills liv og død er blitt skildret i så vel bøker som filmer, og det er skrevet sanger om ham. Den mest kjente er trolig «I dramed I saw Joe Hill last Night», som Alfred Hayes skrev i 1925. Den er spilt inn på plate en rekke ganger, blant annet av Joan Baez.
Hans egne sanger huskes i liten grad. I stedet huskes han for sin skjebne, og som en av arbeiderbevegelsens martyrer. I dag er det liten uenighet om at han var offer for et justismord.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar