Anna Berentine Anthonis vei

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

«Det var to steder der ungdom fra arbeiderklassen kunne komme inn gratis i Bergen. Det var på Folkets Hus og i Frelsesarmeen!» Det er tidligere statsråd Grete Knutsen som skal ha sagt dette i sin tid. Tekstilarbeidersken Anna Berentine Anthoni Olsen (1884-1951) valgte i første omgang Frelsesarmeen.

I 11 år, fra 1905 til 1916, arbeidet hun som frelsesoffiser en rekke steder i landet.
Da hun vendte tilbake til hjembyen i 1925, vendte hun også tilbake til tekstilarbeideryrket.
Her engasjerte hun seg straks i fagforeningsarbeidet, og bidro til at den lokale tekstilarbeiderforeningen nær sagt «sto opp fra de døde».
Det var ikke noen spøk å være fagorganisert i mellomkrigstidens Norge. Det fikk Anna Berentine erfare: I 1927 ble hun sagt opp fra fabrikken der hun arbeidet. Bedriftsledelsen oppfattet henne som en bråkmaker.

«Agitator»
Kanskje var det dette ryet som gjorde at Tekstilarbeiderforbundet ansatte henne som «agitator» samme år?
Der gjorde hun en god jobb.
Som det heter i en artikkel om henne i bladet «Fri Fagbevegelse» i 1955: «Noe hadde hun nok lært i Frelsesarmeen om hvorledes en kunne skape vekkelse.»
Disse erfaringene fikk hun bruk for igjen da hun begynte i rengjøringsbransjen i 1937.
Det eksisterte ikke det noen fagorganisasjon for denne gruppen, men Anna tok grep og stiftet Bergen Vakt- og Renholdsbetjenters Forening hjemme på sitt eget kjøkken.
Alt året etter klarte hun å forhandle fram en lønnsøkning på ei krone timen for sine medlemmer.
Utgangspunktet var seks kroner, og det var 12 timers arbeidsdag.

Politikk
Fra 1934 og fram til sin død var hun medlem av Bergen bystyre og formannskap, og leder for flere kommunale utvalg.
Ved stortingsvalget i 1949 ble hun første vararepresentant for Arbeiderpartiet i Bergen.
Siden Nils Langhelle var statsråd, var det hun som møtte som representant nummer én fra Bergen da Stortinget kom sammen i januar 1950.
Hun ble samtidig den første kvinnelige stortingsrepresentanten fra Bergen noen gang.
Stortingskarrieren ble kortvarig: Hun døde i mars 1951 etter et kort sykeleie, ennå ikke 67 år gammel.
Det skal ha bodd både temperament og engasjement i den forholdsvis vevre skikkelsen.
Hun var av dem som vokste når hun grep ordet, ble det skrevet om henne da hun var gått bort.
I debatten om kvinner som bør få gater oppkalt etter seg i Bergen, er Anna Berentine Anthoni et navn som bør komme høyt på lista.

Publisert i «Klassekampen» 21. juli 2018 - Foto: Stortinget