Språket Jesus talte

Det er nok helst en anekdote, men den er av det slaget som ikke bør sjekkes i hjel: Det var kommet en ny bibeloversettelse og en eldre, from kristen kvinne ble spurt om hun ikke skulle skaffe seg den. – Nei, svarte hun. – Jeg vil ha den på det språket Jesus talte, jeg.

Historien dukker opp i tanken min hver gang det bebudes at en ny oversettelse av Bibelen er på trappene.

Første bibel
Da jeg fikk min første bibel for snart 60 år siden var det fremdeles utgaven fra 1930 som gjaldt, selv om vi også hadde den såkalte «ungdomsoversettelsen» fra 1959.
Senere kom det nye utgaver av Bibelen: I 1978, med justeringer i 1985, og så i 2011. I tillegg er det kommet flere private utgaver; utgivelser som ofte har vært markedsført som mer «bibeltro» enn Bibelselskapets utgaver.
Hver gang får man de samme debattene.
Ofte handler det om at man savner de gamle formuleringene eller reagerer på de nye. Som når «får» erstattes med «sau» eller «kjød» med «kjøtt».

Formuleringer
Både som skribent og predikant har jeg stor sans for både gamle og nye formuleringer i bibelspråket.
Og noen ganger synes jeg det nok poetiske bør kunne utkonkurrere det praktiske.
Men ikke alltid.
I «bibelhylla» mi har jeg de fleste (alle?) utgavene som er kommet på norsk i løpet av de siste 50-60 årene, i tillegg til flere på engelsk og på dansk, svensk eller islandsk, siden dette er språk jeg har et visst forhold til.

Ny versjon
Det arbeides for tiden med enda en ny versjon av Bibelen på norsk, og debatten om den er alt i gang.
Oversetterne skal ha holdt kortene forholdsvis tett til brystet – det skal man ha forståelse for.
Noen av innleggene er slik at man nesten må spørre seg om man tror det var norsk apostlene og evangelistene skrev sine tekster på.
Ingen vil nok si at de tror det, men de argumenterer ofte som om de gjør det.
De gamle formuleringene kan nok mane til ettertanke, men de nye kan skape begeistring.
Som han sa, en ung prest som hadde fått en ny oversettelse av Det nye testamente i gave: - Er det noe som heter bibelbegeistring?
Selv var han så begeistret at han spanderte den nye NT-utgaven på hele menighetsrådet sitt.

Allemannseie
Konseptet med Bibelen som allemannseie er historisk sett nokså nytt. En bibel var en kostbar bok. Først midt på 1800-tallet kan man snakke om bibelspredning av et visst volum har i Norge.
Mange mener at King James’ bibel fra 1647 langt på vei la grunnlaget for den engelske litteratur.
Men også på engelsk har det kommet flere bibelutgaver.
En av dem kom i 1885.
Blant dem som ønsket den velkommen, var Frelsesarmeens grunnlegger William Booth.
Var det opp til ham, skulle ikke bibelbudskapet formidles «i det stive språket en brukte for 300 år siden», men i det språket dagens mennesker bruker. Han ville han en bibel som snakket «slik Bill og Tom snakker».
-Men, la han til: - Den beste oversettelsen av Bibelen er den man kan lese ut av det livet kristne mennesker lever hver eneste dag. I det lange løp er dette den eneste oversettelsen som betyr noe, skrev han.
Kanskje det er dette som kan kalles «språket Jesus talte»?

Til bildet:
Et lite utvalg av de utgaver av Bibelen/Det nye testamente som artikkelforfatteren hadde for noen år siden - i dag har han nok flere (Foto: Nils-Petter Enstad)