Veldig kristen?

Av Nils-Petter Enstad

Forfatter av boka «Kallets krokveier. Essays om tro, liv og tjeneste» (2024)

-Er du sånn veldig kristen?
Vi hadde fulgt det samme studieopplegget noen uker, og når det falt naturlig hadde jeg nok «røpet meg», sagt noe om hvor jeg sto, referert til bibelske tekster og fortellinger. Det var nesten så kunne ane at det lå en bekymring bak spørsmålet: Er du sånn veldig kristen?
Minnet er mer enn 20 år gammelt.
Det var oppmerksomheten rundt boka «Litt kristen?» av Åste Dokka som hentet det fram, selv om jeg verken har lest boka eller fulgt debatten særlig nøye.
Jeg husker ikke helt hva jeg svarte min medstudent.
Jeg ble litt overrasket over problemstillingen; kanskje prøvde jeg å tone det med en litt spøkefull bemerkning, samtidig som jeg bekreftet at det å være kristen er - og har vært - en viktig del av min identitet hele livet.

- Du ble frelst i går, du?
Bemerkningen falt i skolegården i Majorstua skole i Oslo; det må ha vært i april 1967.
Noen måneder senere flyttet jeg fra denne skolen til Kristelig Gymnasium, fra sjuende klasse til «første real».
Han som spurte, eller kanskje helst kommenterte, hadde vært på det samme ungdomsarrangementet i Frelsesarmeen som jeg, i Templet i Pilestredet 22.
I gudstjenesten søndag formiddag var jeg en av de mange som gikk fram til botsbenken.
Jeg kan den dag i dag, nesten 60 år senere, hente fram både stemningen i møtet og en del av de tankene som fylte meg den formiddagen.
Var jeg blitt «frelst»?
Jeg hadde gjort en markering; kanskje tatt et valg også. Men frelst?

Det er som sagt snart 60 år siden.
Jeg har gjort mange religiøse/åndelige erfaringer på disse årene; noen sterkere enn andre.
Opplevelsen ved botsbenken i Templet i april 1967 var ikke spesielt sterk, men dersom jeg blir bedt om å peke på et sted og en dato, er det den jeg velger, litt kanskje bare for å ha pekt på noe.
Mitt åndelige liv har aldri basert seg på sterke opplevelser eller store åpenbaringer.
Det har basert seg på hverdagslighet.
I de senere år har jeg kommet inn i en annen rytme enn jeg var i før med daglig bibellesning og bønn.
Tidligere kunne begge deler være nokså sporadisk, selv om både de bibelske referansene og bønn alltid var en del av et slags åndedrett.

Veldig kristen?
I grunnen er problemstillingen like absurd som å være «litt kristen».
Å være kristen handler verken om mengde eller volum.
Det handler om en enkel tillit og en enkel tro på at Jesus er min frelser.
Ikke mer – ikke mindre.

Publisert på Dagens nettutgave 14. april 2025