tirsdag 30. juni 2015

«Gråt litt her»


Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


Gudstjenesten var over. Taleren hadde latt både bibel og prekenmanus ligge igjen på talerstolen. Den unge frelsesoffiseren som ryddet litt i lokalet, la merke til en håndskrevet kommentar i margen på manuskriptet: «Gråt litt her».


Det er min mor som har fortalt meg denne anekdoten, og den unge frelsesoffiseren skal ha vært henne selv. Taleren var den da pensjonerte frelsesoffiseren T.I. Øgrim, som hadde vært leder for Frelsesarmeens arbeid i både Norge og Sverige, og dertil hatt overoppsyn med arbeidet i hele Europa.
Episoden dukket opp i minnet da jeg leste Bo Brekkes bok om T.I. Øgrims sønnesønn, forfatteren og politikeren Tron Øgrim.
Tron Øgrim var et av de mest markante eksemplene på at avstanden mellom vekkelseskristendom og politisk radikalisme kan være svært kort.
Han var bevisst på arven fra besteforeldrene, og brukte den for det den var verd, som da han skulle få seg jobb på tapperiet til Schous Bryggeri.
I det offentlige rom framsto Tron Øgrim som både bajas og uvøren. Bo Brekke spør om ikke dette var en form for iscenesettelse for å dekke over sjenanse.
Om det var sjenanse som preget bestefaren, skal være usagt, men alle som opplevde ham på talerstolen er enige om at han var god på iscenesettelse, selv om de kanskje ikke vil bruke det ordet.
Apostelen Paulus skrev om seg selv at «et skuespill er vi blitt for verden» (1 Kor 4,9).
En gudstjeneste, det være seg i en kirke, på et bedehus, eller i Frelsesarmeen, er iscenesettelse av et drama.
Når jeg leser en bibeltekst eller en salmetekst i en gudstjeneste, bruker jeg helt bevisst de – kall det gjerne «teknikker» - som jeg dels lærte i amatørteatergrupper som gutt, dels har lært ved å studere andre tekstlesere og dels som teksten innbyr til.
Det er tekster som fortjener å bli lest på en skikkelig måte, og ikke bare bli ramset opp som en gangetabell.
Enten det er gudstjenester eller politikk vi snakker om, så handler det om drama. Drama kan være ekte og det kan være uekte. Det kan bokstavelig talt overspilles. Et ikonisk portrett av forfatteren Ernest Hemingway ble en gang beskrevet slik: Det viser Hemingway, klar til å spille Spencer Tracy som spiller Hemingway.
Men også i det ekte og oppriktige drama kan det være behov for instruksjon. Som en liten påminning til seg selv: «Gråt litt her».

Publisert i Klassekampen 30. juni 2015

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar