Av Nils-Petter Enstad
Forfatter
I spalten «Det hendte» (NTB/Agderposten 26. juni) fortelles det om «Rottefangeren fra Hameln», en legende fra middelalderen som blant annet er blitt videreført gjennom Brødrene Grimms eventyr.
At fortellingen, slik den er kjent i dag, er uhistorisk, er det ingen tvil om. Når det gjelder opprinnelsen til den, er det flere teorier.
Det som lenge ble betraktet som den mest sannsynlige opprinnelsen til legenden, er fortellingen om det såkalte «Barnekorstoget» i 1212.
Korstogene hadde startet i 1095 etter at pave Urban II hadde utfordret vestens fyrster til å «befri» Jerusalem fra muslimene. I juli 1099 klarte styrkene fra Europa å erobre byen, og det ble opprettet et kristent kongedømme i Jerusalem.
Hundre år senere var hele prosjektet blitt en politisk og militær hengemyr både for de europeiske statene og for den katolske kirke.
I denne situasjonen skal en 12 år gammel gjetergutt fra den franske landsbyen Cloyes ha fått en visjon om han skulle lede en gruppe barn som skulle befri «Herrens grav». Gutten het Stefan. Samtidig hadde en annen gjetergutt, han het Nikolai og var tysk, fått en lignende visjon.
Paven, Innocens III, skal ha gitt prosjektet sin velsignelse, og i løpet av kort tid hadde de to guttene fått et følge på i alt 50 tusen barn – ifølge legenden.
Ingen av dem nådde fram til Det hellige land. Mange skal ha dødd underveis, andre ble tatt til fange og solgt som slaver.
Tor Åge Bringsværds romanserie «Gobi» baserer seg på fortellingen om barnekorstogene, som mange forskere i dag mener også er en legende.
At barn blir vervet eller tvunget til krigstjeneste, er imidlertid ingen legende.
Det ser man den dag i dag, og i stadig mer avskyelige varianter.
Publsiert i Agderposten 3. juli 2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar