Trenger kristen-Norge flere nye forlag?

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter og forlagskonsulent

Det er blitt etablert et nytt, kristent forlag i Norge. Det heter Ventura Forlag, og ble stiftet 20. januar i år. Det har oppstått i miljøet rundt Ungdom i oppdrag og deres forlag, Proklamedia. Sjefen for det nye forlaget har da også vært forlagssjef i Proklamedia i fire år.

Profilen på de utgivelsene det nye forlaget planlegger ser da også ut til å bli svært lik Proklamedia sin profil. Den første boka skal etter planen komme i mars, og antall utgivelser i løpet av 2016 vil ligge mellom 15 og 20. I årene som kommer, satser man på mellom 20 og 30 utgivelser. Hva slags titler det er snakk om, er foreløpig ukjent. Det nye forlaget har en facebookside som da jeg sjekket den om formiddagen 1. februar kun besto av en logo. Den er ellers til forveksling lik logoen til Verbum forlag.

Mangfold
Et mangfold av forlag er i utgangspunktet en positiv ting; ikke minst for oss som er forfattere. Det har historisk sett vært svært mange kristne forlag i Norge. I perioder hadde omtrent hver eneste organisasjon og frikirke i Norge sitt eget forlag. Mange av oss har da også bøker fra de fleste av disse i hyllene våre: Andaktsbokselskapet, Land og Kirke, Lutherstiftelsen, Nomi, Gry, Ansgar, Filadelfiaforlaget, Norsk Forlagsselskap, Credo, Triangelforlaget, De unges forlag, Norsk Bokforlag, Lunde, Logos, Salvata, Sambåndet, St. Olav…
På 1970-tallet gikk en del av de lutherske forlagene sammen til Luther Forlag, men denne fusjonen sprakk igjen, og det ble også opprettet nye forlag: Hermon, Rex, Genesis, Agape. Jeg registrerer med interesse at Vårt Land Forlag er blitt reaktivert og har gitt ut flere bøker.

Oversettelser
Forlagssjefen i Ventura har 25 bøker liggende til vurdering, leser jeg i et intervju med avisa Dagen. Jeg antar at dette er bøker som skal oversettes, og at ikke den tidligere forlagssjefen i Proklamedia har «underslått» innsendte manuskripter fra norske forfattere til hans gamle arbeidsgiver. Og dette illustrerer noe av problemet med det kristne forleggeriet: Det baserer seg i veldig stor grad på oversatte ting. Det gjør nok utgivelsene fra andre forlag også, men som en norsk forfatter som i hovedsak skriver om «kristne» temaer, er dette et tankekors for meg.
Hva er grunnen til at så mange kristne forlag heller gir ut oversatte ting enn bøker som er skrevet av norske forfattere? Særlig gjelder dette skjønnlitterære bøker; romaner og ungdomsbøker. Da henvises det gjerne til «kvalitet». Det skrives ikke gode nok kristne fortellinger på norsk! Er det litterær kvalitet man mener, er det vel ikke så mange nobelpriskandidater blant de forfatterne som har skrevet de oversatte bøkene heller, enten disse er svenske eller engelskspråklige. Men «kvalitet» er jo et argument som det er vanskelig å motsi; det er ofte spørsmål om leserens smak og preferanser. Og det er få forfattere som vil være frimodige nok til å peke på en oversatt bok og si: Min bok er i hvert fall bedre enn den!

Tjene penger
Det skal ha vært forlegger-legenden Harald Grieg som satte ord på det oppfattes som bransjens store utfordring: Samspillet mellom børs og katedral.
Også kristne forlag må tjene penger. Selv kristne forfattere synes det er greit å få noen kroner for det de bruker tid, krefter, tanker og andre ressurser på. Som forfatter kan jeg – i hvert fall til en viss grad – være selektiv og prioritere det jeg selv brenner for, er opptatt av eller interesserer meg for. Vil jeg bruke tid på å lage quizer om gospelmusikk, er det mitt privilegium; vil jeg bruke tid på å kartlegge alle gospelsangene Elvis Presley sang inn, kan jeg gjøre det også. Men den dagen jeg sender det som måtte komme ut av slike aktiviteter til en forlegger, må han vurdere både salgsmuligheter og om dette er noe som bør utgis.
Det gjenstår å se hvordan profilen på det nye Ventura Forlag vil avtegne seg. Mye kan vel tyde på at den blir til forveksling lik Proklamedia sin profil, både når det gjelder hva bøkene handler om, og at de fleste av dem er oversatt fra andre språk.

Egne erfaringer
I løpet av 25 år som forfatter har jeg gitt ut mellom 30 og 40 bøker på et titall ulike forlag. Bare tre av disse er typisk «kristne» forlag, og jeg har gitt ut fire titler på disse tre. Av de andre har nok noen reservert seg nok litt mot å bli rubrisert som «kristent» forlag, og andre igjen har vært helt «vanlige», sekulære forlag. I de senere år har jeg flere ganger erfart følgende: Når jeg har sendt manuskripter som jeg ville tro var av interesse for «kristne» forlag til disse, har jeg stort sett blitt avvist. Men sekulære forlag har vært interessert og har gitt dem ut. Dette har gjort at jeg etter hvert oppfatter ett av disse som «mitt» forlag, og som det jeg fortrinnsvis sender mine manuskripter til – også de som man i utgangspunktet skulle tro ville interessert de kristne forlagene.

Tilbake til utgangspunktet: Trenger vi flere kristne forlag i Norge?
Det tydeligste svaret jeg kan gi er «tja». Det vi i hvert fall trenger er forlag som satser også på norske manuskripter, skrevet av forfattere med forankring i kristen-Norge og med stoff som har den samme forankringen. Når det er sagt: Det var det da nokså nystartede, kristne forlaget Ansgar som ga norsk litteratur den juvelen som heter Alfred Hauge.