Selvølgelighetenes evangelium

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Representanter for livssynshumanismen har offentliggjort et manifest om sitt trosgrunnlag. I manifestet ønsker man å være tydelig på hva man er for, ikke bare hva man er imot. Det er jo en positiv ting, selv om det er vanskelig å bli spesielt begeistret eller overrasket over de seks hovedpunktene i manifestet. Dette er – for å bruke et religiøst språk – «selvfølgelighetenes evangelium».

Å være for miljøvern og ytringsfrihet er blant de tingene som nevnes i manifestet.
Dette er rene selvfølgeligheter, i hvert fall i en nordisk kulturkrets.
Det samme må kunne sies om demokrati, rettsstat, menneskeverd og likeverd.
I det samme manifestet heter det at HEF respekterer trosfriheten og alles rett til å velge sitt eget livssyn.
Ja vel? Det er kanskje ikke helt det inntrykket som formidles når aggressive talspersoner gjør sine årvisse pliktøvelser mot at skolebarn skal bli minnet om hvorfor vi feirer jul her i landet.

Alminneligheter
Professor Trygve Wyller sier til avisa Vårt Land at han synes manifestet er preget av alminneligheter, og dertil snevre alminneligheter.
Dermed peker han på det som kanskje er hovedproblemet med livssynshumanismen: Den mangler tankeflukt. Den mangler visjoner.
Den mangler erkjennelsen av at det finnes noe som løfter livet et aldri så lite hakk over det hverdagslige.
Eller som Wyller sier det til Vårt Land: «Vi har følelser, usikkerhet, lengsler og håp, og vi lever i et større fellesskap med ansvar for hverandre».
I møtet med dette blir livssynshumanismens «rasjonalitet» rett og slett for baktung og kjedelig.

Mange måter å tro på
Det er mange måter å tro på.
Som Wyller også påpeker i det samme intervjuet: Det er ikke slik at man enten er dypt troende eller fjellstøtt vantro.
Det finnes et utall variasjoner mellom disse to ytterpunktene.
Det er ikke alltid kirke og menighet er de tilbudene som best møter slike menneskers religiøse følelser eller lengsler.
Ikke alle er like klare for det kristne evangeliet i slike prosesser.
Men jeg kan ikke fri meg fra den tanken at også disse fortjener bedre enn å bli møtt med selvfølgelighetens evangelium.

Publisert i Dagen mandag 5. desember 2016