Lappe-sak

Jeg vet ikke om Knut Hamsun og Tarjei Vesaas hadde så mye til felles, utover dette: Små papirlapper hadde en sentral plass i deres virksomhet.

Hamsun skrev ideer, replikker og tanker ned på slike lapper og la dem på den ene siden av skrivebordet. Han skrev jo sine bøker for hånd, på papir og med en grov tømmermannsblyant, har jeg lest meg til. Etter hvert som det som sto på de forskjellige lappene ble brukt, ble lappen flyttet fra den ene siden av skrivebordet til den andre.
Hva som så skjedde med, er det vel ingen som vet. Kanskje kastet han dem; kanskje brant han dem.

Tarjei Vesaas skal også ha vært en slik lappe-mann.
Han hadde alltid en notatblokk og penn liggende på nattbordet.
Våknet han om natta og hadde en idé, skrev han den ned. Slike lapper tok han vare på, og de kunne bli liggende i flere år før det plutselig var bruk for dem.
Vesaas skrev kanskje sine ting på skrivemaskin?

Denne kunnskapen våknet til liv nylig da jeg ble oppmerksom på at det lå en liten bunke lapper på mitt skrivebord også, festet sammen med en binders.
Det er nok ikke et litterært potensial i alle lappene. Noen av dem er rene påminninger.
Andre kan være stikkord til en artikkel, et debattinnlegg (som tida nok er gått fra; debattinnlegg bør være ferskvare), eller kanskje et dikt eller en sang.

Jeg har så langt tilbake som jeg kan huske hatt en notisbok eller blokk eller i det minste litt papir innen rekkevidde.
Kjekt å ha, i tilfelle man fikk en idé eller kom på noe som skulle ordnes.
Lenge hadde jeg slikt liggende på nattbordet også; det har jeg sluttet med.
På mitt nattbord nå står det kun en lampe og en c-pap.
Å lese på senga er en aktivitet jeg la bort for mange år siden; kan det ha skjedd samtidig med at c-papen ble en livsnødvendighet?
Jeg kunne skrive mye om den; kanskje har den forlenget mitt liv med flere år?

Bunken med lapper – jeg bør vel gå gjennom den snart.
Fordele den etter det kjente mønster: Haster – haster veldig – haster ikke lenger.

Lindtveit, 3. april 2024
NPE