Han ble kalt «The King of Rock and Roll», men det var gospelmusikken som fikk fram de beste kvalitetene hos Elvis Presley som sanger. I ettertid er han mer kjent som gospelsanger enn som rockesanger. Onsdag 8. januar er det 90 år siden Elvis Presley ble født.
Elvis Presley var født i byen Tupelo, Mississippi, og vokste opp i det amerikanske «bibelbeltet». Helt fra han var liten, var han med foreldrene sine til møter og gudstjenester i den lokale pinsemenigheten. Musikken der var sterkt preget av den country/gospeltradisjonen som hadde vokst fram blant afroamerikanere i sørstatene.
Han gjorde sine første gospelinnspilleringer allerede i 1957.
Det var en EP med fire sanger, blant annet klassikeren «Peace in the Valley».
Samme år sang han inn et album med julesanger, og der ble også de fire sangene fra EP-en med.
Da han samme år opptrådte i det prestisjetunge Ed Sullivan Show på fjernsyn, måtte han krangle seg til at «Peace in the Valley» skulle være den siste av sangene han framførte. Begrunnelsen var at han hadde lovet sin mor å synge den. Det måtte showkongen Sullivan bøye seg for.
Gospelalbum
Elvis laget i alt fire gospelalbum, eller LP-plater. Det første kom i 1961 og het «His Hand in mine», og solgte til gullplate forholdsvis raskt.
Det neste kom i 1967 og het «How Great Thou art».
Tittelsporet her var den opprinnelig svenske salmen «O, store Gud».
Denne salmen ble på mange måter Elvis sin kristne signaturmelodi.
Til forskjell fra de fleste andre gospelsangene han spilte inn, var ikke dette en sang han kjente fra sin barndoms menighetsliv. Det er også – så vidt man vet – den eneste sangen av skandinavisk opprinnelse som Elvis spilte inn.
Det var i 1886 den svenske pastoren og politikeren Carl Broberg skrev denne teksten.
I november 1970 tok Elvis den med i sitt konsertrepertoar. Det skjedde nærmest på et innfall, og han skal ha ringt til arrangøren Charlie Hodge fra bilen, på vei til en konsert, og sagt at han ville ha den med i konserten som skulle begynne mindre enn en halvtime senere. Hodge måtte kaste seg rundt og lage et arrangement, og det var ikke tid til å øve, men utrolig nok fungerte det.
To av de tre Grammy-prisene Elvis fikk var knyttet til denne salmen: En for albumet og en for en konsertversjon. Den tredje Grammy-prisen var også for en gospelplate.
De to siste gospelplatene kom med forholdsvis kort tids mellomrom:«You never walk alone» kom i 1971 og «He touched me» året etter.
«You never walk alone» er ingen gospelsang i vanlig forstand, og er i dag best kjent som klubbsangen til fotballklubben Liverpool FC. Det religiøse budskapet i teksten er temmelig tynt, men den samlede effekten av tekst, tone og en god stemme har ofte kompensert for dette.
Tittelsporet i den siste gospelplata, «He touched me», ble skrevet av Bill Gaither i 1963. Den ble raskt meget populær i kristne kretser, blant annet fordi den ble brukt som solosang i Billy Grahams møtekampanjer.
For dette albumet fikk Elvis den tredje og siste av sine Grammy-priser. Bill Gaither selv har fortalt at han satte stor pris på det da han ble kontaktet av plateselskapet til Elvis og spurte om det var i orden at sangen ble tatt med på albumet og skulle være tittelsporet? Selvsagt var det i orden!
Ettermæle
Elvis Presley ble bare 42 år gammel. En augustdag i 1977 ble han funnet bevisstløs på sitt eget bad, og ble erklært død kort etter. Det var ting i hans liv som mange vil ha problemer med å kombinere med et kristent vitnesbyrd. Som en av hans kristne venner sa i ettertid: -Han tok valg jeg ikke ville tatt, men så kjempet han også kamper som jeg ikke har behøvd å kjempe.
Mange har spurt seg om Elvis «egentlig» var en kristen. Men hva og hvem er «egentlig» en kristen? Er det ikke først og sist en som tror på Jesus som sin frelser?
Under en konsert skal noen unge jenter ha holdt opp en plakat hvor det sto: «Elvis – You are the King!»
Elvis avbrøt konserten, pekte på plakaten og sa: «Nei! Det er bare Jesus Kristus som er konge!»
Kanskje det kan være det siste ordet på 90-årsdagen for Elvis Presleys fødsel?
Litteratur:
Enstad, Nils-Petter: Gospelsangeren Elvis Presley (Commentum Forlag, 2015)
Publiser som kronikk i Dagen på nett 6.januar 2025
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar