mandag 16. mars 2015

Å debutere som forfatter – et 25-årsminne



Av Nils-Petter Enstad
Forfatter


I disse dager – mars 2015 – er det 25 år siden jeg debuterte som forfatter.


Det var en «dobbelt-debut», med to titler, men begge titlene var forholdsvis beskjedne i omfang. Noen år før hadde jeg laget et hefte til Frelsesarmeens Speiderkorps sin 60-årsmarkering («Åpen for Gud og hans ord», 1983), og et til Sandvika korps sitt 75-årsjubileum («Frelsesarmeens saga i Bærum», 1985). Men dette var skikkelige greier. De kom ut på et forlag. De ble solgt i bokhandelen. Man var blitt – forfatter.

Gammel drøm
Å kunne skrive og gi ut bøker var en gammel drøm. Allerede som 18-åring sendte jeg et manus til en konkurranse om «beste, kristne bok». Det var en diktsamling. Jeg vant ikke, for å si det slik. Å få gitt ut en diktsamling er fremdeles en hvit flekk på min forfatter-cv, men det kan jo være det kommer.
Men om jeg ikke debuterte med en diktsamling, så debuterte jeg med en bok om en dikter. Dikteren het Johan Halmrast, og han huskes i bunn og grunn for én eneste ting; én eneste tekst. Det er salmen «Å, salige stund uten like». Det er en salme jeg møtte gjennom skolens kristendomstimer; jeg vil tro det var i fjerde klasse på Majorstua skole, og da snakker vi påsken 1965. Det var den gang man både hadde kristendomsundervisning og lærte salmer i skolen. Jeg har hatt stor glede av begge deler resten av livet.

Innblikk
Påsken 1971 fikk jeg mine første glimt inn i salmens bakgrunnshistorie. Da bodde vi i Sauda, der min far var leder for Frelsesarmeen. Og han fortalte litt om denne salmedikteren som døde ung og ensom, og de eneste som fulgte ham til graven var fire frelsesoffiserer. Det var nok et par til i det gravfølget, men interessen var sådd. Og nesten 20 år senere hadde såkornet vokst opp og blitt ei lita bok: «…så fikk du den levende møte» (Ansgar forlag, 1990). Bakgrunnen for at boka kom ut akkurat da, var at det i 1990 var 100 år siden salmen ble publisert første gang. Eller i hvert fall første vers av den.
Parallelt med at jeg skrev om Halmrast, skrev jeg en liten bok til: «Påske rundt korset», med daglige betraktninger for Den stille uke, basert på Jesu sju ord på korset. «Enkle betraktninger», sto det i en anmeldelse; noe annet var det heller ikke ment å være.
I mange år satte en kristen bokhandel i Oslo den fram hvert år når det nærmet seg påske, og de solgte litt hvert år, ble jeg fortalt.
Heftet om Halmrast fikk en hel sides omtale i Vårt Land, signert av Liv Riiser. Det var kanskje den mest positive anmeldelse jeg har fått noen gang, og Liv Riise var ikke blant de anmeldere som ga ved dørene. Lokalavisa i Askim spanderte både intervju og omtale – det har de vært flinke til siden også når det har kommet nye ting fra min – ikke «penn», for det har jeg ikke brukt på mange år – pc. Bildet over disse linjer ble tatt i forbindelse med det intervjuet.

Referanse
I ettertid har jeg oppdaget at i de fleste oppslagsverk og andre sammenhenger der det henvises til denne salmen, eller til Johan Halmrast, er min lille bok tatt med i kildeoversikten. Man er ikke bare forfatter; man er en referanse; en kilde.
Det forteller meg at det er skrevet lite om både salmen og salmisten, og jeg vet jo, ut fra research jeg har gjort i årenes løp, at det er mer å fortelle.
I 2016 er det 150 år siden Johan Halmrast ble født. Kanskje kommer det noe da – om tida strekker til.
Man debuterer bare en gang, enten det gjelder utgivelser eller andre erfaringer. Men det er noe med å gi ut bøker. Du får noe av den samme, kriblende følelsen hver gang du står med en ny bok, en ny utgivelse, i hendene. Det er blitt noen på disse 25 årene. Om tid og krefter tillater, blir det nok noen til.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar