«Første kvinnelige»

Mer enn 100 år etter at norske kvinner fikk allmenn stemmerett, er det fremdeles noen skanser som ikke er erobret, og hvor «første kvinnelige» det ene eller det andre fremdeles er et nyhetspoeng i media eller markedsføring. Så også i politikken.


Den første kvinnelige ordføreren i Norge var jordmor Aasa Helgesen (1877 – 1968).
Hun ble ordfører i Rogalandskommunen Utsira etter valget i 1925.
Utsira kommune var blitt skilt ut fra Torvastad kommune året før. Aasa Helgesens mann hadde vært ordfører i det interim-kommunestyret på 12 medlemmer som var blitt etablert ved opprettelsen av den nye kommunen.
Det var ingen partier i kommunen, velgerne skrev bare 12 navn på ei liste og la i urnen. Da opptellingen var unnagjort, viste det seg at det levert inn 48 lister i alt. På 24 av dem sto det ulike mannsmann, mens det på de siste 24 sto de samme 12 kvinnenavnene – konene til de 12 kommunestyremedlemmene.

Ugyldig?
Lensmannen i bygda, som også var leder for stemmestyret, ringte både fylkesmannen og departementet for å få hjelp til å få valget kjent ugyldig.
Han forsøkte også å holde valgresultatet hemmelig, og klarte til slutt, ved hjelp av det som må kunne kalles et knep, å få forkastet én av stemmesedlene med kvinnenavn. Det var et mellomnavn på en av kandidatene som ikke var tatt med.
Dermed ble det 11 kvinner og én mann i det nye kommunestyret. Lensmannens håp var at den ene mannen dermed skulle bli ordfører, slik at skandalepillen ble sukret aldri så lite.
Men den mannlige kandidaten, Gustav Hansen, betakket seg for et slikt spill.
Han forsto hvilken kant vinden blåste fra, og dermed kunne Aasa Helgesen overta ordførerklubba etter mannen sin.
Tre år senere fikk han den tilbake.

«Kvinnekupp»
Man har aldri funnet ut hva som faktisk skjedde i forbindelse med det såkalte «kvinnekuppet» på Utsira. Det må kunne slås fast at det ikke var kvinnene selv som sto bak det. Av de 48 velgerne som stemte, var det bare sju kvinner.
Utsira var en kommune i økonomisk krise i 1925. Fattigkassa var tom etter et dårlig sildefiske, og mange mente dette skyldtes at de som drev handel på øya, ikke hadde betalt skatten sin.
Aasa Helgesen ga sitt bidrag til kommuneøkonomien ved at hun, som ulønnet ordfører, også skar ned på sin egen lønn som jordmor i kommunen. Som de fleste på Utsira, var også Aasas mann fisker. Det medførte at hun i lange perioder var alene om ansvaret for en gård, en stor ungeflokk, jobben som jordmor og vervet som ordfører.
I ettertid er det enighet om at det vervet skjøttet hun godt, og i dag står det byste av denne historiske kvinneskikkelsen utenfor kommunehuset på Utsira.
Ved valget i 1928 ble det «normale» tilstander igjen i kommunen, med bare menn i kommunestyret. Ikke før i 1980 kom en ny kvinne inn i kommunestyret, og i 2012 fikk kommunen sin neste, kvinnelige ordfører…


Litteratur:
Jens Kihl: Den motvillige heltinna (Artikkel i Klassekampen 7. mars 2015)