Jeg var ansatt i 3/5 stilling og arbeidet skulle kombineres med studier, det såkalte "Torsdagsopplegget" der man gikk gjennom grunnfagspensum i kristendomskunnskap i løpet av fire semestre. Kombinasjonen hadde vært utprøvd før av andre.
Jeg ble ønsket velkommen som ny kollega, fikk henvist et midlertidig kontor, men de første dagene var det ikke så mange konkrete arbeidsoppgaver jeg ble tildelt. Imidlertid sto det en skrivemaskin der, og det var rikelig med skrivepapir, så jeg satte et ark i maskinen og begynte å taste.
Bildet viser hva jeg begynte å taste på.
Hvorfor det ble døperen Johannes har jeg ikke noe godt svar på, men han er jo unektelig en av mange fascinerende skikkelser i evangeliene.
I 1988 hadde jeg ennå ikke gitt ut noen bok, om man ser bort fra et hefte om Frelsesarmeens speiderguttforbund (60-årsjubileum i 1984) og Sandvika korps (75-årsjubileum i 1985). Til begge disse sto jeg oppført som "redaktør", men faktum er at jeg hadde skrevet hvert ord i dem begge.
Jeg så kanskje for meg at en roman om Døperen Johannes skulle bli min inntreden i litteraturen, men slik gikk det ikke.
Jeg fortsatte med tastingen en stund; tok det fram og la det vekk; leste og rettet.
Fra årene både som redaksjonssekretær i Krigsropet og året som forlagsredaktør i Ansgar forlag var jeg vant med manuskripter der endringer, tilføyelser og rettelser var gjort med hånd. Noen ganger kunne det bli vel mye av det alt sammen. Olav Kvam, som var min sjef på Krigsropet, ville ikke at vi skulle sende fra oss manus med for mange rettinger av den typen. -Vi skal ikke ha på oss at et manus fra Krigsropet får setteren til å banne, som han sa.
På et tidspunktet ble dette manuset lagt vekk. Da hadde jeg skrevet omlag 20 sider av det.
Jeg har faktisk lett etter det en stund. Jeg visste at jeg hadde tatt vare på det, men husket ikke hvor jeg hadde det. Men i påvente av å komme i gang igjen med noe nytt etter å ha fullført noe annet, har jeg prøvd å gå systematisk gjennom permer, mapper og tidsskriftsbokser for å finne det.
I dag dukket det opp.
Det blir nok ikke prioritert å gjøre noe med denne romanen foreløpig. Jeg har i hvert fall tre andre prosjekter som står foran i køen, men det kan jo være jeg tar dette fram igjen.
Jeg var for øvrig ansatt ved MF i drøyt tre år. Før jeg sluttet ved årsskiftet 1991/92 hadde jeg faktisk fått gitt ut, ikke bare bok, men bøker: To påskerelaterte hefter på Ansgar forlag i 1990, og en om mine foreldres misjonstjeneste i Indonesia i 1991 - den kom på det som da het Nye Luther Forlag.
Det kan vel medgis at i hvert fall deler av disse bøkene ble skrevet i arbeidstida på MF. Tjenesten som informasjonskonsulent vekslet mellom det hektiske og det rolige, og i pakt med luthersk arbeidsetikk gjaldt å bruke tida godt.
Lindtveit, 5. mars 2022
Tilføyelse 30. mars 2022: Ved gjennomlesning i dag, så jeg et par språklige ting jeg ville endre på. Det skjedde ved at jeg gikk inn i den alt publiserte teksten, rettet i den og publiserte den igjen. Ingen skjemmende håndskrift-endringer. Og sånn går verden videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar